søndag, 23 jan 2022
 
 
Feil
  • XML Parsing Error at 1:3563. Error 9: Invalid character
5 uker

Hu-hei som det går!!  Denne uken har vi hatt massevis av besøk; faktisk hver dag har det blitt - og siden siste bloggoppdatering har vi hatt besøk av faren min, et vennepar av oss som har to springere, noen valpekjøpere, og noen som skulle kjøpe en bil vi hadde (de ble tvunget inn på valperommet, hihi), en kollega av meg, en nabogutt og Line (har jeg husket alle??).  

På torsdag rant det besøk inn dørene her; først kom en kollega av meg for å titte på de små kl halv tolv, og hun hadde knapt kommet seg ut dørene i to-tiden før en nabogutt ringte på og ville komme inn.  Han lekte også med Aynï (som er favoritthunden hans), så hun var fornøyd skulle man tro.  Da han var gått i fem-tiden, var det virkelig på tide at valpene fikk prøve seg litt mer utendørs før siste gløtt av sol var helt borte.  Idet valpene var ute, fikk jeg melding fra Line (kennel Fannhvit som var med under fødselen) som lurte på om hun kunne komme, og det kunne hun selvsagt!  Da hun var gått, fikk alle valpene ut på stuen igjen.  Jeg filmet endel fra den seansen.  

 

Valpene er 4,5 uker from Borghild on Vimeo.

 

Valpene 4,5 uker (2) from Borghild on Vimeo.

 

Valpene 4,5 uker (3) from Borghild on Vimeo.

 

Ellers går dagene i besøk, besøk og atter besøk - nesten sånn at man glemmer å lufte de voksne hundene man har!  Gleder meg til å møte flere av valpekjøperne, det blir sikkert koselig!  

Tenkte å skrive litt om alle valpene; de begynner nemlig å få mer og mer personlighet, og det er veldig gøy å se!  Rart at de er så like, og likevel så forskjellige; alle valpene virker trygge og nysgjerrige, men noen er jo litt mer enn andre.  Ingen er redd støvsugeren i alle fall; de biter på den og går over den, også når den står på.  Jeg støvsuger litt hver gang valpene er ute på stuen.  Noen har sterkere personlighet enn andre, og merkes derfor bedre; da er det ganske naturlig at det er lettere å si noe om de.  Det betyr ikke at de andre valpene er kjedelige, men bare at personligheten nok kommer litt sterkere frem senere.  ;o)  Jeg fikk god hjelp av Bjarte til å ta bilder på fredag, og det får bli både 4 og 5-ukers bildene!   Og ikke kom og klag på oppstillingen min, haha - jeg ser flere (alle??) kunne stått bedre, men det er neimen ikke lett altså!!  Og så skal fotografen henge med, og så skal fokuset være riktig, osv.  Sånn, det var dagens unnskyldning..  

Alle valpene er glad i folk, men jeg tror de er for små til å skjønne at noen er "nye"; at de ikke har hilst på de før.  De oppfører seg likedan mot fremmede som mot meg!  Eller.. det er et par som har begynt å vise noe jeg kaller "gjensynsglede" når jeg kommer, men om det er fordi det er meg eller fordi det kommer folk er ikke godt å si.  Synes de virker så ubevisst på slike ting; de lever i sin egen lille boble - og folk er folk!  Så om det er mine føtter eller noen fremmedes føtter som entrer grinden har liksom ikke så mye å si - de kommer diltende bort og biter i buksebenet uansett hvem det tilhører!  ;o)

Her kommer endelig litt om hver valp, og lenge etterlengtete bilder:

Tullingen: En stødig og rolig gutt, som sjelden lar seg stresse opp.  Kan gjerne ligge og sove selv om de andre herjer, og gjerne for seg selv.  Virker som en trygg havn, og han utstråler ro og trygghet på en veldig spesiell måte.  Den største; dvs lengste og høyeste, men ikke tykkest.  Er veldig glad i mat, og skal helst ligge i matfatet og spise; breier seg godt utover, og er den av hannvalpene som er mest glad i mat.  Virker klok og veslevoksen.  Bilder:

Prikken: En liten rakker "her kommer jeg"- holdning.  Han er uredd og nysgjerrig, og er en trivelig valp som gjerne later som om han er litt tøff innimellom.  Likevel er han ganske kosete av seg, og kommer gjerne og legger seg inntil meg.  Han er som både pose og sekk; både kosete og frempå!  Jeg tror dette kan bli en skikkelig morsom og brukelig hund.  Han er ikke like glupsk som storebror Tullingen, men spiser godt.  Bilder:

Frakken: En tøffing som er temmelig selvstendig og selvsikker.  Han utforsker gjerne ting på egen hånd, og klarer seg fint selv - ingenting er skummelt!  Han har glimt i øyet, og er en sjarmerende gutt som jeg har troen på at kan "nå langt" om noen tilrettelegger for det.  Stilige tegninger.  Frakken er ganske glad i mat, og har faktisk stått på hodet med bakbeina over kassen, og frambeina og hodet ned i matfatet og spist!  Bilder:

M: En liten logrer.. Hun var den første som begynte å logre, og hun vinner mange sjarm-poeng på det.  Personlig opplever jeg at hun har en slags X-faktor..  Ikke av de aller tøffeste og ivrigste, men hun banker gjerne brødrene sine om hun får sjansen!  Hun kan også utforske fint på egen hånd, og til tider kan hun være av de som går lengst unna, men sånt varierer litt fra dag til dag med valpene.  Muligens den tispa som er mest glad i mat for øyeblikket.  Bilder:

Dottie: Hun er glad i mat, og blir stående lenge og spise.  Hun lager gryntelyd når hun blir misfornøyd, eller når hun lekeslåss.  Hun lager i tillegg gryntelyder når hun bajser, for er det noe som er viktig for Dottie- så er det å få ut alt på en gang; hun sitter lenge og trykker..  Frempå og glad, nysgjerrig men går ikke alt for langt unna - hun er akkurat passe når det kommer til det meste.  Kan se ut som om hun arver hodet til sin mor.  Morsomme tegninger.  Dottie har begynt å logre når hun kommer til meg.   Bilder:

Butterfly/Fivrel: En utrolig god-gutt med sterk personlighet!  Han er en "logrer"; han går og logrer mest av alle valpene.  Og når han kjenner lukten av mennesker eller hører at vi er i nærheten, logrer han enda mer, og han oppsøker oss bevisst.  Når han kommer kravlende opp i fanget logrer han så fælt at jeg er redd halen snurrer av snart!  Han er veldig konfliktsky, og hvis noen biter i han, trekker han seg unna og hyler.  Virker nokså underdanig, og overhodet ingen bølle.  Han kaster frambeina høyt opp i luften når han går, og er fryktelig valpete og underkastende/smiskende i måten han er på.  Utforsker ting mens han løper rundt og logrer.  Han spiser greit, men plutselig er det så mye annet som må gjøres; tisse for eksempel, og etterpå glemmer han helt at han holdt på å spise..!  Bilder:

Mini-Tulla: Et skikkelig rå-skinn, og hun er en du lett legger merke til!  Hun er en av de tøffeste i kullet, om hun ikke er den tøffeste!  Hun er veldig selvstendig og utforsker alene og over store avstander.  Hun knøvler søsknene sine, og blir hun knøvlet selv skal jeg love deg hun tar igjen!  Matvrak og blubbe; hun spiser veldig godt.  Virker veldig lovende, men krevende.  Var av de første som oppdaget at andre ting enn sine søsken kan filleristes.  Har mange morsomme lyder; blant annet lager hun også en gryntelyd når hun er misfornøyd: "piiip-grynt-piiiiip-grynt"!  Hun elsker oppmerksomhet, og sitter gjerne ved "døren" i valperommet og kauker på oss (selv om Tulla er inne hos de).  Hun minner mye om Tulla, ikke bare pga tegningene; hun strekker seg på samme måte, og hun "dreper" gjerne støvsugeren.  Bilder:

Spesiell: Spesiell er glad i mennesker og kontakt med oss.  Hun holder seg ofte i nærheten av oss, og kommer gjerne og setter seg ved beina våre.  Hun går ikke for langt unna og er oppmerksom på oss, men utforsker likevel fint.  Hun er akkurat passe tøff spør du meg!  Jeg tror hun vil få et veldig pent bliss.  Spesiell spiser veldig bra hun også.  Er spent på å se hvordan hun vil reagere på skank, og om hun blir en spontan-apportør.  Bilder:

På fredag var de ute igjen, da ca et kvarter.  Det går bedre og bedre for hver gang, og de går lengre unna døren enn de gjorde i begynnelsen.  Jeg tror nok det verste for de er at det er litt kaldt, så etterhvert klumper de seg sammen.  Hadde de bare visst at hvis de løp rundt ville de holdt varmen bedre!   De liker ikke å gå på snøen, den er tydeligvis for kald.  Det har vært bare noen få plussgrader de gangene de har vært ute, og det er jo stor forskjell fra ca 20 grader som er inne.  Jeg filmet de ute også, se under.  Etterpå var de inne på stuen en god stund, men de ble selvsagt trøtte av alle inntrykkene, så de sovnet.  

Ellers går det i diverse håndteringstrening, oppstilling og bordtilvenning.  Jeg kjenner at det er slett ingen latmannsjobb å være hjemme med valper - de skal jo stadig vekk oppleve ting; være på stuen, være ute, stå på bord, bli håndtert, kose med meg, skifte aviser i valpegrinden, vaske tepper, vaske gulv og støvsuge, få besøk, jeg må oppdatere valpebloggen og svare på mail og telefoner fra valpespekulanter, osv osv.  Det er veldig gøy - og dagene er i alle fall ikke kjedelige!!
 

Valpen 4,5 uker, ute from Borghild on Vimeo.

Tulla ser veldig bra ut, og har kommet seg fint.  Men hun mener hun ikke får nok mat da...  Ikke at det er noe nytt akkurat.  Men en dag da vi var på butikken, hadde vi glemt to svære klumper V&H som stod til tining litt langt ut på kjøkkenbenken.  Trenger jeg å si mer?!??  Da vi kom hjem ble vi ikke møtt av Tulla, slik vi vanligvis blir, så jeg ante overhodet ikke fred, men mer fare kan man si..  Gikk etter gomle-lyden, og der stod hun - men en liten frossen klump i munnen, og VELDIG fornøyd med seg selv.  Fikk byttet den mot en halv denta stix, og tenkte å gi Aynï den siste halve, men dengang ei!  Tulla snappet den ut av hendene mine rett foran snuten på Aynï!  Mett??  Hå nei du!  Hun var trill rund, noe som ikke var så rart.  Veide en klump for å se hvor tung den var: over 1,3kg.    Og ja, hun spiste nesten to, var vel igjen ca 350gram som hun hadde i munnen og som jeg klarte å "redde", you do the math.  Så det var den kveldsmaten..  Ikke at Tulla var enig akkurat; da valpene skulle ha mat en liten halvtime etterpå, klaget hun sin nød over at vi "glemte" å gi henne også.  Jepp, sånn er det å ha springer, og de som ikke er klar for noe sånt (altså å bli flinke til å rydde kjøkkenbenken) bør finne seg en annen rase...  Jeg skal ikke høre noe fra valpekjøperne mine om at "dette visste vi overhodet ikke noe om".. 

For "morro skyld" fant jeg ut at jeg skulle måle henne rundt brystkassen, og det var jo himla gøy kan du si..  76 cm var hun.  Og ja, for de som ikke gidder å bla tilbake i valpebloggen og se hva hun var underveis i drektigheten, så tilsvarer det det samme som hun var ved 8 ukers drektighet!!!!!    

Ellers?  Ja, hva er det å si?  Det har tatt meg flere dager å skrive dette innlegget (jeg tror jeg begynte på onsdag eller torsdag?); her fyker altså tiden avgårde i et forrykende tempo!  Ikke forvent oppdateringer med det aller første med andre ord; men jeg prøver!