onsdag, 18 sep 2019
 
 
Feil
  • XML Parsing Error at 1:3563. Error 9: Invalid character
8 uker
søndag 18. april 2010 17:56

Valpene er 8 uker i dag, og selv om to har dratt i helgen, har vi jo fremdeles en fin liten gjeng igjen her, og de krever naturlignok sitt fremdeles, selv om et par søsken mangler.  I dag delte vi de opp i to; de fire som venter på at de nye eierne skal komme og hente de, tok vi med til "Vannspeilet", det er et turområde i fjæra, og gikk tur med de en og en (en valp hver hos meg og Bjarte).  Der fikk de gått på skjellsand og snust på sjøen, tang og tare og skjell.  Vi så også hunder og andre folk, og de fikk øvd seg på å gå i bånd.  

De andre to, dvs Nenya og Tullingen fikk litt annen stiumlering; Bjarte tok Nenya med seg på besøk til en nabo med barn som trengte å hilse på hund (noen barn er mer skeptiske enn andre), og han har også gått litt rundt her i nabolaget og gjort henne litt kjent.  Jeg og Tullingen gikk oss også en liten tur i nærheten her, og han fikk hilse på flere barn og noen voksne.  Etterpå gikk vi på andre siden av veien og mot en gård med hester.  Hestene stod litt langt unna, men jeg tviler ikke på at han kjente lukten.  ;o)  Vi passerte også en hund to ganger, og den var veldig nysgjerrig på Tullingen.  Jeg lot de selvsagt ikke hilse, siden man aldri kan vite hvordan fremmede hunder oppfører seg mot valper.  

Vi har også valpene en og en på stuen sammen med oss, og Prikken fikk bevitne støvsugingen min på nært hold i dag.. De er veldig snille og greie så lenge det er bare en av de på stuen, men blir det noen flere er det fort kaos!  ;o)  Aynï skjønner jo tross alt litt mer når jeg sier man skal leke rolig, så hun legger seg ned på rygg og bare venter og håper på at en liten tass skal komme hoppende på og godta invitasjonen, hehe..  

I kveld har valpene ligget som slakt på valperommet; litt merkelig siden de pleier å ha være ute på denne tiden til vanlig.  Kanskje turene i bånd sliter de mer ut enn vi tror?  De tappes i alle fall lite for krefter ved å bare herje i hagen..  De har forresten funnet et par steder som lukter kjeeempeinteressant - kanskje er det en død mus som ligger og råtner?  I alle fall - de graver og graver, og Aynï henger seg på..  Ingen av de ser særlig rene ut, og den eneste som lar stedet være i fred er Tulla, men hun er jo "tilsnakkende"..  

Og Tulla oppdrar og steller fremdeles!  Det er ikke mange dagene siden jeg så hun slikket tiss fremdeles, og i dag kastet hun opp litt tørrfôr og ris til de - stilig!  På den andre siden er jeg glad de ikke skal basere seg på å leve av kun oppkastet mat fra henne, for det tror jeg hadde vært litt lite, selv om hun jo har gjort det endel ganger nå.  Det er interessant å se instinktene fungere såpass bra likevel!  Hun skjønner også at noe mat er valpenes mat, annen mat er hennes.  Hun spiser gjerne rester, men hun lar tørre brødskalker og tyggebein og margbein ligge igjen inne hos de, flinke mammsen det!  

Jeg har lyst å oppdatere litt om de valpene som fremdeles er her:

Tullingen har blitt en skikkelig storsjarmør; han går rundt med den stolteste holdning og bærer, og bærer, og bærer, og...  Metallapporten er en av favorittsakene han bærer på, og til og med tørre brødskalker må bæres rundt leeenge før han kan legge seg ned og tygge på den.  Han avviser de fleste forsøk på å bli bøllet med, dulter de i siden og går sin vei med halen til værs.  For en selvtillit han har!  

Prikken.. hvor skal jeg begynne?!  Han er helt RÅ!  Jeg har stor tro på at den bikkja kan nå langt dersom potensialet i han utnyttes og ikke dempes.  Han har massevis av energi, og er en skikkelig frempå valp: biter masse, er uredd og tøff, og akkurat slik valper skal være!  Mange springervalper kan være litt i forsiktigste laget, men han her er overhodet ikke det!  Han er kontaktsøkende og "på", og blir nok en hund det er gøy å jobbe med.

M skal hete Casino når hun flytter, og hun er en skikkelig morsom tispe; hun er så utrolig kontaktsøkende og leken, og jeg skulle virkelig ønske jeg kunne fått følge henne selv og se henne vokse opp, og få trene henne - jeg tror hun kommer til å bli en kanonGØY hund å klikkertrene; så aktiv og ting går så sykt fort i det lille hodet!  

Buddy er fremdeles seg selv lik - han går nå der og logrer og synes at verden er stas, uansett om det er når han blir chippet hos dyrlegen, eller får korreks fra Tulla, eller leker med de andre, eller bærer noe, eller.. Han er bare så kjempe-cool og jeg må fremdeles bare smile og kanskje le når jeg ser han, skjønne lille godgutten vår det!

Mini-Tulla får navnet Hedda når hun flytter, og hun virker også morsom å trene med, er glad i å jakte på ting.  Litt med bedagelig anlagt enn sin storesøster Casino, men det er vel bare fordi hun ikke løper så grådig mye?  Hun har halen i været stort sett hele tiden; selvtilliten er det ikke noe å si på i alle fall.  Hun har begynt å bære hun også, og prøver ofte å få tak i det Tullingen har, sånn at hun også kan spankulere rundt med metallapporten..  

Nenya har begynt å "flytte inn".  Om nettene sover hun på gulvet på soverommet vårt, og Bjarte skal ut og lufte henne hvis hun må noe.  Det var i alle fall planen.. Hun har bare sovet to netter på rommet vårt til nå, men i morges våknet jeg av skarpe tenner som satt fast i nesen min, og jeg nekter å tro at hun kom seg opp i sengen helt alene!!  Og Bjarte som liksom ikke skal ha hunder verken på soverommet eller i sengen, jahaja.. ;o)  På dagtid er hun med de andre valpene, men Bjarte har begynt å ta henne med ut på små turer alene i nabolaget, og har begynt å trene litt.  Han fokuserer foreløpig på å leke mye med henne, på nye steder og med forskjellige ting.