fredag, 27 apr 2018
 
 
Valpeblogg
Valpene er 7 uker
mandag 12. april 2010 09:34

 I går var valpene 7 uker, og de er virkelig blitt en herlig gjeng!  Jeg har ikke fått tatt oppstillingsbilder av de, for i går var vi nemlig til Selbu.  En lang kjøretur på nesten to timer en vei, men det gikk kjempefint!  De fikk løpe på agilitybanen som tilhører STBK, og Prikken skulle på død og liv opp på de største hindrene hele tiden!  Opp på mønet, opp på stigen...  Han måtte vi virkelig følge med på hele tiden, hvis ikke var han stadig vekk høyt oppe..    

På fredag fikk valpene møte en stødig samojedhann; Frost fra kennel Fannhvìt, og jeg skal hilse og si at det synes de var veldig merkelig!  Er dette en hund??  Han er jo helt hvit, ørene står rett opp, og halen ligger over ryggen, jo..!!  Og dessuten luktet han sikkert veldig merkelig, siden han var hannhund..  Valpene hadde allerede vært ute en stund da han kom, så vi tok inn alle bortsett fra to, for at ikke Frost skulle bli helt nedrent av valpiser.  Det viste seg å ikke være nødvendig; valpene snuste såvidt på han, før de gikk og satte seg på avstand og bare så på.  Men så var de jo veldig slitne og la seg til for å sove.  Derfor byttet vi de ut med et nytt par, disse var også litt trøtte, og gjorde akkurat det samme som de forrige.  Vi fant ut at vi skulle ta en pause og la valpene sove litt før vi prøvde igjen.  

Som sagt så gjort - valpene fikk sove litt, og etterpå tok vi ut alle sammen.  Og dèt var veldig interessant å se!  For de valpene som såvidt hadde snust litt på han (eller blitt snust på), men som ellers bare hadde sittet og sett på han, de var nå de som var mest frempå, begynte å bevege seg rundt omkring i hagen og gjøre andre ting enn å observere Frost.  De var også frempå og snuste og noen ville også småbite litt i pelsen hans, eller også invitere til lek.  De fire som ikke hadde sett han før, satt som de forrige hadde gjort; inntil veggen og observerte.  Den som var først frempå av disse fire som ikke hadde sett han før, var Frakken; en nysgjerrig type kan man si.  ;o)  Da valpene begynte å bli trygg på Frost og kanskje bli litt for innpåsliten, tok vi de inn igjen siden de jo ikke hadde sovet så veldig mye.  Frost kommer tilbake på besøk igjen denne uken, og jeg tviler ikke på at alle valpene vil huske han fra sist.  

Vi har også vært en tur i skogen; vi delte opp valpene i to puljer på fire valper, og kjørte opp i Espa.  Lot de få gå til en liten opphøyning i terrenget som var snøfri, og der gikk de rundt og snuste inn deilige lukter.  Etter en liten stund gikk vi over et parti med snø (isj, det var kaldt syntes noen, og det var forferdelig å falle ned i fotsporene våre siden snøen var råtten) og over til en større skog.  Det var mange trær der, og annet underlag med masse barnåler.  Og valpene snuste ivrig i vei!  Så gikk vi tilbake igjen og byttet valper.  Alle valpene syntes det var veldig spennende med skogen, og de gikk rundt og smakte på kongler og lyng og pinner.  Tulla var forresten med hele tiden, så de fikk seg en skvett melk også.  ;o)  Den valpen som utmerket seg, var M.  Mens de andre holdt gangarten skritt hele tiden, begynte hun på slutten å trave frem og tilbake og undersøke.  Hun inviterte også sine søsken til lek (men de avslo), og hun tok kontakt med oss og invitere oss til lek.  Det er jammen fart og kontakt i henne altså!!  Da vi skulle gå tilbake til bilen med den puljen, ble hun stående igjen en liten stund og vurdere om hun var helt ferdig, før hun kavet seg gjennom snøen til oss og bilen.  

Folk får valpene møte mange av; vi har hatt besøk hver dag siden de var litt over tre uker, og det er folk i alle aldre; små barn som passerer hagen vår på tur, blir løftet over så valpene får snuse på de, og alle valpene er trygge og nysgjerrige og oppsøker nye folk med logrende haler.  Det var en jente i barneskolealder som gikk forbi hagen i går da Bjarte var ute, og hun ville gjerne hilse på valpene.  Han løftet opp Prikken til henne så hun fikk holde han, og da begynte han å bite i håret hennes.  "Biter han i håret mitt nå?" lurte hun på.  Bjarte måtte jo bare bekrefte, og fortalte at det er slikt valper gjør.  "Ååh.. Kan du ikke si til han at det er nyvasket?!?"  Haha, de lirer av seg det utroligste!!  

Det går litt i ett her, så jeg har ikke fått tid til å legge ut alt jeg har av bilder og film, men her er i alle fall en youtube-film en venninne av meg laget:

 

Valpene er 6 uker på filmen, så den kommer dessverre litt sent.. 



 

Her er alle valpene i farta - bildet er tatt av Lise B. Lein.

De fleste er vel nysgjerrige på hvem vi skal beholde, og det er på tide å annonsere det nå.  Vi har vært litt frem og tilbake mellom to tisper, men endte til slutt opp på Spesiell.  Hun vil fra nå av kalles Nenya, og skal være Bjartes hund sånn i hovedsak.  De er påmeldt konkurranselydighetskurs for "kommende stjerner", så nå er forhåpningene til ekvipasjen skyhøye, haha!  ;o)   

Stamtavlenavnene til valpene er også bestemt.  Vi har lenge visst at dette skulle bli et James Bond film-kull, og etterhvert har valpene vist hva de skal hete på papiret også.. Her kommer det:


Tullingen: Show Them You Only Live Twice
Prikken: Show Them The Spy Who Loved Me
Frakken: Show Them The World Is Not Enough
M: Show Them Casino Royale
Dottie: Show Them Diamonds Are Forever
Buddy: Show Them Tomorrow Never Dies
Mini-Tulla: Show Them Russia With Love
Spesiell: Show Them The Quantum Of Solace

 

 
Lekebilder av Aynï og valpene
mandag 12. april 2010 08:05

Lekebilder av valpene og Aynï


Hilse på først.


Prikken er med på leken øyeblikkelig!


Frakken og Tullingen viser damen respekt.


Aynï elsker all oppmerksomheten og alle de nye lekekompisene sine!


Mange jern i ilden..


Prikken har klart å legge henne i bakken - eller kanskje er det omvendt; at Aynï har klart å snurre seg på rygg med Prikken i labbene??  Spesiell lurer på hva som foregår..


Det går fort unna i svingene!  Prikken knøvler Aynï, Spesiell hopper frem, og Tullingen stikker hodet inn i bildet.


Noen som vil leke med meg?


Spesiell løfter labben; hun tør ikke å gå rett bort og ta noe andre hunder har i munnen.


Pirker på; vær så snill og del den med meg da!


Aynï inviterer, men Spesiell har nok litt respekt for damen..


Frakken stikker hodet opp, Mini-Tulla og Dottie vil også være med.


Hupps!  Mini-Tulla holder på å falle..


Aynï er en veldig populær leketante!

 

 
En ny slags valpetest
fredag 09. april 2010 19:45

I dag testet vi valpene igjen.  Vi har ikke brukt standardtesten "alle" bruker, men har laget vår egen lille vri, som vanlig..  Og som vanlig var noen av valpene mer våkne enn andre, men jeg synes vi traff ganske bra mtp våkenhet på de aller fleste.  Den jeg er mest betenkt på er Prikken, han lå nettopp og sov, og testen bar preg av det.  Vi har nesten litt lyst å teste han igjen i morgen..  Vi testet de ute i hagen, og de ble tatt med ut èn og èn.

Moment 1 var apportering, eller noe slikt.  En liten trepinne ble kastet litt foran valpen, og vi observerte hva valpen gjorde med den.  Den ble kastet igjen, og denne gangen lokket jeg på valpen hvis den plukket opp, eller så ut til å skulle plukke opp pinnen.

Moment 2 var skrammel.  Vi slapp et grytelokk av metall i steinene, og valpen skulle være ca to meter unna.  Denne delen synes jeg var desidert vanskeligst; noen valper ble litt redde, andre kunne ikke brydd seg mindre.  Det hadde mye å si om valpen så grytelokket eller ikke; noen hadde behov for å sjekke ut grytelokket, andre hadde overhodet ikke det.  Dette er jo ett av momentene i den vanlige testen, og jeg forstår ikke hvordan testen kan gjøres dønn lik for alle sammen, selv om det er en del av en standardtest.  Jeg synes reaksjonene sprikte enormt, selv om jeg til vanlig ikke har merket så stor forskjell på valpene når det gjelder lydfølsomhet.  

Moment 3 var lek; drakamp med "fille", dvs en vaskeklut.  Som på MH ble fillen rykket foran valpen, og så lekte vi litt.  Etterhvert kastet jeg fillen litt bortover og så om valpen kom tilbake med den, evt prøvde å lokke den til meg.  Vi har prøvd å bedømme grep, intensitet, osv.  

Moment 4 var ganske enkelt en skank; en hjorteklov delt i to vertikalt.  Den ble lagt på bakken med beinet ned, og valpen gjort oppmerksom på den.  Deretter observerte vi hva valpen gjorde med den.  Kan allerede nevne at ingen av valpene var skeptiske til lukten, de var alle nysgjerrige, gikk direkte frem og snuste lenge på skanken.  Skanken var forresten ganske stor, så det ville ikke vært naturlig om valpene klarte å bære den, og den var vanskelig å få tak på.  

Kritikk mot testen: hvis valpen ikke viste interesse for pinnen, ville det for valpens del føles som om den ble tatt med ut i hagen og skremt - siden andre moment var skrammel.  Det var veldig dumt, og det kunne også påvirke leken etterpå.   Det ble mørkt mens vi testet valpene, og strengt tatt synes jeg at alle skulle blitt testet mens det var lyst, og de var våkne og pigge.  Jeg tror også at en bedre lyd, som ville vært enklere å få til lik for alle valpene, er kjetting mot metall (skrammelet i MH), men i en mildere variant.  Det er veldig vanskelig å time når man skal slippe lokket, for valpene gjør forskjellige ting, ser i forskjellige retninger osv.  De som så grytelokket reagerte kanskje mer enn de som ikke så det, og det skulle jo egentlig ikke være en overraskelse for synet denne delen av testen..  Hvor de var i forhold til grytelokket hadde også noe å si; stod de bak Bjarte eller bak meg, var de mellom lokket og huset, eller var de på plenen; slikt synes jeg hadde endel å si faktisk. 

En annen ting er leken; jeg har jo lekt med valpene før, men dette var jo en ny "fille" for de.  Til vanlig er ingen av de noe som helst vanskelig å få med på lek, men denne gangen var alle sammen litt mer tilbakeholdne; de ville undersøke fillen før de kastet seg over den.   Jeg aner ikke hvorfor, men jeg synes ikke den delen av testen var noe "bra", dvs jeg føler ikke at valpene fikk "vist" seg..  Men det blir jo som med skrammelet: om det er min fille eller en "standardfille" som brukes, så har vel ikke det så mye å si?  Når jeg ser på de to momentene som er plukket fra standardtesten, ser jeg at det er de to jeg synes fungerte absolutt dårligst.  

Menmen - uansett hvor dårlig eller bra jeg synes testen var (jeg synes den fungerte bra på noen valper, og dårligere på andre), så kommer resultatene her:

Tullingen:
Moment 1 - pinneapportering:
1.1:Plukker opp og bærer.  Springer forbi oss med den, legger seg ned og tygger.  
1.2: Plukker opp pinnen, kommer med den når lokket på.  Stoppes med hånden mot brystet, går etterpå unna med den og legger den fra seg.

Moment 2 - skrammel: Skvetter litt, men er nokså lite berørt av lyden.  Orienterer seg mot lydkilden, og når han ser grytelokket hopper han lekent fram og dasker på det.  Veldig lite følsom for lyden.

Moment 3 - lek: Går etter fillen, nyper etterhvert i den.  Tar litt tak, slipper.  Meget lav intensitet, men den stiger litt.  Fillen kastes, han tar den opp, går forbi meg.  Jeg griper den i farten, han tar da opp leken.  Lekeknurrer, rykker imot.  Tar fillen og traver bort, kommer tilbake og gjenopptar leken.  God intensitet, holder konsentrasjonen.

Moment 4 - skank: Snuser og smaker på skanken.  Tar tak i et lite tau som er festet til skanken og drar skanken med seg.  Prøver å ta tak i skanken.  Tar tak i tauet igjen, prøver å dra den mot oss.  Begynner å spise på skanken.

Prikken:
Moment 1 - pinneapportering:
1.1: Snuser på, virker uinteressert.
1.2: Samme som over.  Er sikkert trøtt.

Moment 2 - skrammel: Huker seg, men flytter seg nesten ikke.  Holder seg i nærheten av oss.  Går etterhvert frem til grytelokket.  Litt følsom for lyden, mulig resultatet ville vært annerledes hvis han var mer våken.

Moment 3 - lek: Tungstartet, trøtt.  Begynner etterhvert å ta tak.  Fillen kastes, han tar den og kommer tilbake med den når lokket på.  Fortsetter leken, rykker imot.  Meget god intensitet på slutten.  (Prikken starter mye raskere enn dette, spørs om han får en ny test i morgen i våken tilstand.)

Moment 4 - skank: Snuser på, etterhvert mister han interessen.  Tar kontakt med meg.

Frakken:
Moment 1 - pinneapportering:
1.1: Går mot pinnen, griper og bærer til Bjarte.
1.2: Går mot pinnen, griper, lokkes på, går til Borghild.

Moment 2 - skrammel: Han sitter, og legger litt på ørene når skrammelet kommer, men forblir sittende.  Gjør lekeinvitasjoner til Bjarte etter en liten stund, begynner å bite på skoene hans.  Har ikke behov for å undersøke lokket.  Veldig lite følsom for lyden.

Moment 3 - lek: Godt grep umiddelbart.  Rykker imot tidlig under leken.  Meget god intensitet, lekeknurrer.  Fillen kastes, han tar den, lokkes på og kommer tilbake med den, vil leke videre.

Moment 4 - skank: Snuser på, biter på.  Prøver å ta grep over skanken, men får det ikke til.  Går etterhvert bort og tar kontakt med Borghild.

M:
Moment 1 - pinneapportering:
1.1: Snuser raskt på pinnen, går tilbake til Borghild og tar lekent kontakt.
1.2: Samme som over.

Moment 2 - skrammel: Løper noen steg unna, stopper deretter opp.  Setter seg ned hos Bjarte.  Ikke behov for å utrede, begynner etterhvert med andre ting.  Litt følsom for lyden.

Moment 3 - lek: Tar godt grep, etterhvert meget god intensitet.  Rykker imot.  Fillen kastes, springer etter og rister på den.  Kommer imot meg med den, jeg tar den, hun rykker da imot og intensiteten tar seg opp.  Lekeknurrer.

Moment 4 - skank: Snuser, sleiker på, småbiter på.  Går etterhvert unna og tar kontakt med Bjarte.

Dottie:
Moment 1 - pinneapportering:
1.1: Går fram, snuser og dytter på den.  Bærer og leker med den.  
1.2: Plukker opp, bærer, og kommer med den når lokket på, slipper den foran meg.

Moment 2- skrammel: Meget liten reaksjon; rykker litt i ørene.  Lokaliserer ikke lydkilden, og har ikke behov for å sjekke den ut.  Veldig lite følsom for lyden.

Moment 3 - lek: Godt grep, OK intensitet, holder fast grep.  Rykker ikke imot enda.  Fillen kastes, tar den og rister den.  Hun legger seg ned og biter på den.  Jeg tar opp igjen leken, hun rykker da imot og har godt grep.

Moment 4 - skank: Snuser, tar pauser.  Gjør lekeinvitasjoner til den.  Går etterhvert og setter seg hos Bjarte.

Buddy:
Moment 1- pinneapportering:
1.1: Plukker opp, bærer til Borghild, men går forbi.  Logrer så voldsomt at han rister på hodet.
1.2: Plukker opp, lokkes på, bærer til meg.

Moment 2 - skrammel: Skvetter litt tilbake.  Går etterhvert bare rundt omkring og logrer; går rett forbi lokket flere ganger logrende, men har ikke behov for å sjekke det ut.  Lite følsom for lyden.

Moment 3 - lek: Svakt grep, mister interessen.  Fillen kastes, går etter, men mister interessen.

Moment 4 - skank: Snuser og sleiker på skanken.  Prøver å ta tak rundt skanken, bruker hele munnen.  Får tak i den såvidt og løfter den, prøver å dra den med seg men mister den.  Tar etterhvert kontakt med meg.

Mini-Tulla:
Moment 1 - pinneapportering:
1.1: Plukker opp, bærer.  Tar den med seg, setter seg og tygger på den.
1.2: Plukker opp, men slipper når hun lokkes på, kommer uten pinnen.

Moment 2 - skrammel: Går noen skritt unna, logrer.  Tar kontakt med Bjarte, setter seg.  Går etterhvert frem til lokket og snuser på, småbiter på.  Veldig lite følsom for lyden.

Moment 3 - lek: Veldig interessert, godt grep.  Rykker imot tidlig i leken.  Fillen kastes, hun plukker den opp og kommer når lokket på, vil leke mer.  God intensitet.

Moment 4 - skank: Snuser på.  Små pauser.  Småbiter litt.  Går etterhvert unna.

Spesiell:
Moment 1 - pinneapportering:
1.1: Snuser kort på den, ikke interessert.
1.2: Samme som over.

Moment 2 - skrammel: Springer flere skritt, men springer mot lydkilden.  Har behov for å undersøke, men det tar litt tid før hun er helt ferdig med det.  Relativt følsom for lyden.

Moment 3 - lek: Tar tak, rykker tidlig imot.  Meget god intensitet.  OK grep.  Fillen kastes, tar den og rister den.  Springer unna med den.  Kommer når lokket på, og hun inviterer da til lek med den.

Moment 4 - skank: Snuser, småbiter på den.  Går etterhvert unna og tar kontakt med meg.

 

 
Rypevinge
tirsdag 06. april 2010 18:58

I kveld er valpene testet på rypevinge.  Det var litt skumring, så bildene jeg forsøkte å ta samtidig som jeg noterte og observerte ble ganske dårlige, derfor beklager jeg at det ikke blir noen bilder av seansen.

Valpene ble testet i vilkårlig rekkefølge, og de ble testet to ganger.  Dvs at de ble tatt med alene ut i hagen, presentert for vingen, jeg så hva de gjorde, og prøvde å lokke valpen til meg hvis den tok vingen, dette gjorde jeg ved å løpe litt unna og snakke lyst til valpen.  Deretter tok jeg bort vingen og noterte om de leitet etter den.  Etterpå ble valpene plassert tilbake på valperommet, og da alle var testet tok jeg hele gjengen en gang til, i ny rekkefølge.  Rekkefølgen husker jeg ærlig talt ikke, jeg skriver resultatet i den rekkefølgen valpene ble født, som jeg alltid gjør.  Aller først kan jeg jo si at alle valpene var veldig nysgjerrige på vingen, og halen begynte seriøst å gå på hele gjengen.  Alle valpene begynte også å leite etter vingen da jeg tok den bort, og mange leitet også når de ble tatt med ut andre gang.

Tullingen:
1. gang - bærer, litt dårlig grep, apporterer, slipper nesten til meg.
2. gang - bra nå også, bedre grep enn sist, apporterer

Prikken:
1. gang - bærer, kommer mot meg men ikke helt inn, rister litt, slipper
2. gang - finner vingen og prøver å ta den, men kommer løpende mot meg uten vingen, dette skjer to ganger.

Frakken:
1. gang - bærer, apporterer, slipper nesten til meg.  OK grep, biter på vingen.
2. gang - bedre, apporterer

M:
1. gang - bærer litt, rister voldsomt, leker, kommer noen skritt mot meg før hun må stoppe og riste
2. gang - mye bedre, apporterer vingen to ganger, men rister fremdeles endel, og leker med vingen

Dottie:
1. gang - bærer, apporterer, rister lite, slipper nesten til meg
2. gang - apporterer to ganger kanonbra!

Buddy:
1. gang - bærer, OK grep, apporterer, slipper ikke
2. gang - bedre, bedre grep

Mini-Tulla:
1. gang - snuser mye på den, bærer litt, kommer mot meg men ikke helt inn, legger seg ned med den
2. gang - følger etter meg noen meter, legger seg ned, klarer ikke lokke henne til meg med vingen, tygger på den

Spesiell:
1. gang - bærer, OK grep, apporterer, men slipper ikke
2. gang - bedre, godt grep

De som jeg synes utmerket seg var spesielt Dottie; hun var skikkelig flink helt spontant.  Ellers var Tullingen også et naturtalent.  Til Buddy hadde jeg enorme forhåpninger og ville trodd han var mye mer opptatt av å komme uten at jeg trengte å lokke; dog er det overhodet ikke dårlig prestert av han, og han gjorde det nok bedre enn Tullingen hvis jeg skulle rangert de..  Spesiell tok seg virkelig opp til andre runde, hun var ganske trøtt første gangen.  Ellers så jeg at M hadde potensiale, men hun må nok få litt iver og lek ut av kroppen før hun har roen til å jobbe konsentrert om apportering - typisk henne for tiden det da!  Frakken gjorde hva jeg tror er helt standard; han var veldig nysgjerrig på vingen, og måtte utforske litt hva det var før han var klar til å komme med den, men han har også potensiale innen dette.  Jeg ble litt skuffet over Prikken som ikke "husket" å ta med seg vingen, men han er i alle fall opptatt av meg og å komme til meg, og det er jo flott!  Mini-Tulla må nok jobbes litt mer med, men bare hun også får litt tid på seg til å utforske nok først, vil sikkert hun også komme med ting.  :o)  

Tulla fikk forresten også snuse på rypevingen, og såvidt jeg vet har hun ikke så stor kjennskap til det fra før hun heller.  Etter noen sekunder skvatt jeg godt, for da hogg hun over vingen og skulle bære den!  Så joda, det ligger visst i hennes gener også.. ;o)  Ikke at jeg tvilte akkurat, men rypevinge er altså ikke noe vi har for vane å trene med, men Bjarte har jo en god historie om fugleapportering jeg ikke tror vi skal ta her..  

Ellers i dag har valpene kjørt bil opp til hundeklubben.  Jeg så for meg at valpene ville holde seg i nærheten av meg og Tulla, og ikke gå så langt - men neste gang tar jeg med meg assistent!!  De var jo høyt og lavt og over alle hauger, jammen godt det er inngjerdet der!  Bilturen gikk fint; bare noen av de som peip litt innimellom, men da vi kom frem lå alle sammen i rolig i burene.  Kjørte en liten runde etterpå, og da lå alle og sov når vi kom hjem igjen.  :o)  Ingen hadde kastet opp, tisset eller bæsjet - flinkeste valpisene det! 

Vi har hatt besøk av Lise fra kennel Magic Murris i dag (som var med under fødselen), og i skrivende stund holder hun på å redigere en film hun tok av valpene!  Gleder meg også til å få bilder på mail, for hun knipset i vildens sky av de små håpefulle.. 

For noen dager siden hadde vi en "smake på mye rart-dag", så valpene fikk spise Provit-pølse, noe som merkelig nok IKKE fallt i smak hos så veldig mange!  Jeg noterte som vanlig flittig:

Provitpølse:
+ Frakken, M, Prikken
-Tullingen

Fløtepudding:
+Frakken, Prikken, M, Tullingen (dette var noe alle valpene likte, men noen var mer giret enn andre)

Ost:
+Frakken, Buddy, M, Prikken

Potet:
+Spesiell, Prikken, Buddy, Frakken, Tullingen
-Dottie

Inne i valpegrinden har de kjøttbein (rå) og diverse tyggebein, men det er de skikkelige kjøttbeinene som er den store slageren!  Jeg blandet i litt tørrfôr i maten deres også her en dag, og det var skikkelig snadder syns de!  I dag kjøpte jeg en sekk Royal Canin valpefôr som de skal begynne å få mer av etterhvert, jeg kan jo ikke forvente at alle valpekjøperne har like stor frysekapasitet som oss.. ;o)  Jeg kjøpte også noen såkalte oksemuskler de skal få smake på, det tror jeg de vil like, må bare passe på at de ikke får spise for mye, tror nok det kan være litt hardt for magen deres.  De har forresten smak på rømme - og det var skikkelig godt syns de.  Brød er derimot ikke såå kult igjen.  

Jeg kan jo også nevne at valpene har blitt klippet på ørene i anledning 6-ukersbildene, og de har fått en ny runde ormekur.  Vi har besøk hver dag, og det har vi faktisk hatt de siste to-tre ukene!  Vi spiller også en CD med mange forskjellige lyder bla skudd og torden, og de får høre på radio og musikk.  Vi smeller litt ekstra med dørene når vi lukker de, og vi mister tilfeldigvis rare ting i gulvet.  Jeg slapp (den lette) metallapporten i gulvet i valpegrinden fra magehøyde, og de kunne knapt brydd seg mer!!  Det samme gjaldt et margbein, og en oppvaskkost de har hos seg.  Vi har også klappet litt (og det ljomer godt for det er litt ekko i rommet), men ingen blir redde.  Noen reiser hodet hvis vi klapper mer enn en gang og prøver å lokalisere hvor lyden kom fra.  De virker veldig trygge og fine hele gjengen!  

 

 

 
6 uker
mandag 05. april 2010 17:48

I går var valpene 6 uker, så i dag kommer det hodebilder og oppstillingsbilder.  Vi har fått utrolig god hjelp fra kennel Icefern (cocker) - tusen takk for besøket, vi håper dere vil komme og bli "utnyttet" igjen når de er ca sju uker.  

Valpene utvikler seg voldsomt, og som jeg har sagt til alle valpekjøperne: de som kanskje er mest frempå èn uke, trenger ikke å være det neste uke..  Vi trodde vi hadde bestemt oss for hvilken valp vi skulle beholde, men siden jeg jo vet at de fortsatt kan endre seg mye, så har vi ikke sagt noe sikkert.  Og godt var det, for nå ser det ut som om vi holder på å ombestemme oss...  

Vekten vi har pleid å veie de på, er blitt for liten, og det beste vi fant å bruke (som vi faktisk måtte låne av en nabo siden vi ikke hadde selv) var en badevekt!  Vekten må derfor tas med en liten klype salt.  ;o)  

Tullingen:

Han er fremdeles en stødig kraftkar.  Han har virkelig funnet sin "krok" i stuen som han elsker å sove i.  Skulle ta de inn fra hagen, siden de fleste hadde begynt å legge seg til for å sove, og da vi skulle telle opp inne på valperommet manglet det en; det var Tullingen, for han lå der han alltid legger seg når han er i stuen og blir trøtt.. ;o)  Han har allerede et utrolig fint hode om jeg kan få si det selv; maskulin hannhund med god bredde allerede. 4,5kg.

Prikken:

Prikken er en utrolig morsom fyr - han har litt av alt!  Han liker å komme og få kos, kommer ofte og legger seg i fanget mitt dersom han har mulighet, i alle fall når han er trøtt.  Ute er det full fart nesten hele tiden, men han kommer stadig innom meg for å "si hei".  Han og Frakken stikker ofte av på diverse eventyr sammen, eller lekeslåss litt.  I forhold til Frakken virker Prikken som en litt enklere utgave.  4kg.

Frakken:

Frakken er en liten ramp; han finner alltid på noe tull; enten skal han stikke av under gjerdet til naboen, eller så bryter han seg ut av valpegrinden..  Han trenger virkelig noe å bryne seg på hver dag, for her går det kjapt unna i hodet!  Han vil ha godt av å komme til noen som vil bruke han til noe, gjerne konkurranserettet.  Eksteriørt er han heller ikke så dum, han har en veldig god front, noe rasen ikke har overflod av fra før.  3,9kg.

M:

M er ukens rakett; hun har blitt en skikkelig villstyring som er høyt og lavt og overalt hele tiden!  Hun er den som løper mest når de er ute, og hun herjer vettet av sine brødre, spesielt liker hun å erte seg på Frakken og Spesiell, fordi de gjerne er med på litt røff lek.  Hun er lett å hvile øynene på, og hun er lett å like; hun logrer mest av sine søstre.  Når de er ute kommer hun ofte hoppende opp på meg for å få litt oppmerksomhet.  3,9kg.

Dottie:

(Beklager fargen på hodebildet; plutselig forsvant sola..)

Dottie er den roligste av tispene, og hun gjør ikke så mye av seg.  Hun kommer gjerne og sitter ved beina mine når de er ute i hagen, men hun er også den som gjerne er først frempå for å undersøke nye ting og tråkke på ting vi legger ut.  Hun har begynt å logre endel, og virker som en veldig trivelig hund.  4kg.

Buddy:


Buddy - som faktisk lyder navnet sitt - er tidenes godgutt!!  Makan til trivelig liten tass skal man lete lenge etter!  Han var den første som begynte å logre, og det har han fortsatt med hele tiden; halen går konstant, og den går ekstra fort når han hører, ser eller lukter mennesker - han er vannvittig glad i folk, og legger seg helst til å sove ved beina til noen; samme hvem sine det er.  Han foretrekker å ligge nært folk, fremfor å ligge med resten av sine søsken.  Som hannhund er han veldig myk.  Han er allerede en spontan-apportør, så det er bestemt at han skal til noen som vil bruke han til jakt, og dermed venter vi fremdeles på at riktig kjøper skal dukke opp og si ja takk.  Han er en hund som nesten bare må oppleves - han er virkelig helt unik og skiller seg ut blant alle sine søsken! 3,8kg.

Mini-Tulla:

Mini-Tulla er en liten Pippi Langstrømpe.. hun er uredd og modig, men i forhold til sist uke hvor hun var "totalt rabiat" så har hun nå roet seg kraftig ned.  Hun er ikke like vill som hun var, men hun krever fremdeles endel oppmerksomhet.  Hun er relativt selvstendig, men hennes største fordel er at hun takler nye ting med stoisk ro.  3,7kg.

Spesiell:

Spesiell har "våknet til liv" den siste uken; hun er blitt temmelig energisk av seg, og løper og herjer endel med M.  De to er egentlig ganske like i mye og mangt, men M er nok hakket "mer" på det meste.  Spesiell har utviklet seg fint eksteriørt den siste uken syns vi, og er i grunnen blitt ganske fin, og slett ikke så anonym som hun var for en uke eller så siden.  Hun har også blitt ganske så tøff; hun er overhodet ingen pyse som lar seg knøvle i bakken av noen!  Hun kommer gjerne hoppende innom meg når de er ute i hagen, og da begynner halen å gå også.  3,7kg.

Folk som går forbi hagen vår må tro vi er noen rote-fanter.  Det kan hende vi er det òg, men i hagen har vi faktisk rotet med vilje!  Det ligger strødd med alt mulig rart; spader, stige, gummimatter, presenning, hjemmesnekret stigehinder i agility, snømåke, bøtte, en bordplate i plast, en sammenlagt hagestol i plast, en liten agilitytunnel, og litt til jeg ikke kommer på nå..  Det er nemlig ikke bare valperommet som skal være spennende - det skal jammen hagen være også!  Bare så dumt at vi har hagen rett ved veien sånn at alle ser inn..  Eller ikke! - fordi vi får mest lyd fra biler og motorsykler, og hestene som ris forbi klapper fint i veien, barn og voksne med og uten hund stopper og henger over gjerdet, og noen kommer inn..  Og da er det jo en utmerket anledning til å fortelle hvorfor vi har rotet sånn i hagen vår..  ;o)

Valpene setter i alle fall pris på alt rotet - det er så mye å utforske!  Og det er påfallende hvor mye de oppsøker slikt og tråkker på det.  I går kom Bjarte dragende inn i hagen med en presenning som også blafret endel i vinden.  Alle valpene stormet mot han og hoppet opp på presenningen og begynte å bite i den og logret.  Noen havnet under, noen over, og noen veltet - men den presenningen var i alle fall himla gøy!!  Og redde - det er de i alle fall ikke!  Her kommer noen bilder fra de siste par-tre dagene:


Agility-tunnelen var gøy fra første sekund!  Alle valpene løp gjennom før jeg fikk sukk for meg..


En sammenlagt stol er en fin utkikkspost.


Øre-klyp..


Tullingen skal bli gartner når han blir stor.. 


Mini-Tulla


M erter Frakken.


Buddy, logrende ved beina til Bjarte.


Spesiell leker hamster i tunnellen..


Spesiell hopper på Prikken.


Prikken biter Spesiell.


Tullingen i farta!


M i farta!


Prikken.


Dottie.


Mini-Tulla lar buksen til Bjarte gjennomgå.


Frakken.


Frakken.


M, Tullingen og Dottie på vei ut i "innsjøen". 


M.


Mini-Tulla og Spesiell.


Spesiell i farta!


Prikken i farta!


Frakken i farta!


M i farta!


 


Prikken bjeffer på de som har lagt seg til for å sove i "sovekroken" under stolene - det er alt for tidlig å legge seg nå..!


Dottie foran, M knøvler Frakken.


Hele gjengen dilter etter Bjarte.


Spesiell først, M bak.


Frakken har brystkasse..


M og Prikken.


Frakken og Prikken.


Spesiell.


M er nysgjerrig.


M og Mini-Tulla.


Beina til Frakken går litt i kryss..


Prikken er nysgjerrig.


Buddy og Mini-Tulla.


Buddy.


Mini-Tulla på hjemmesnekra stige, felg og spade i bakgrunnen.


Spesiell og M.


M.


Spesiell.


Frakken og Dottie.


Buddy.


Dottie tar en råsjans på halen til Frakken.


Dottie og Frakken.


Dottie og Frakken.


Spesiell.


Tullingen.


Prikken.


Valpene får mat utendørs.


  Tulla hjelper til med å spise restene, og valpene får en skvett melk til dessert.


Et forbilde?

Kan ellers nevne at Tulla har kastet opp mat til valpene flere ganger, og hun er også i full gang med å oppdra de - skikkelig flink er hun, helt imponert!  Det er utrolig å se på hvor god timing hun har med de små.  Når hun får tyggebein i stuen, har hun begynt å si fra om at hun vil inn til valpene med det, og da legger hun seg ned og tar en liten leksjon oppdragelse med de.  Etterpå får de spise på det så mye de vil.  :o)  Hun tolererer også utrolig mye fra de, det er sjelden jeg ser hun sier ifra om at de ikke får die mer for eksempel.  Og selv om hun ligger og oppdrar noen i å holde avstand fra bein voksne hunder tygger på, så er det overhodet ikke noe problem med valpen som finner ut at den skal kravle over ryggen hennes mens hun spiser.  Og matforsvar ellers eier hun ikke ovenfor valpene; de kan fint stå og spise sammen, så det er kun oppdragelse.  Det er jo veldig tydelig når hun er ferdig med leksjonen, for da er beinet for henne uinteressant; hun gidder ikke bry seg med hvem som spiser på det da.  

Jeg gleder meg til å se hvordan de utvikler seg fremover; det ser ut som det er en flott liten gjeng vi har her i alle fall! 

 
<< Start < Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste > Siste >>

JPAGE_CURRENT_OF_TOTAL