onsdag, 26 sep 2018
 
 
«»
September 2018
MTOTFLS
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930

Vi har jo flyttet, og nå som jeg har en hel skog praktisk talt for meg selv (og viltet), fant jeg ut en dag at det var på tide å ta frem skiene for å teste om ferdighetene fortsatt er der.  De manglende skiferdighetene altså.    Man kan jo ikke gå steder man risikerer at folk ser meg, det ville i beste fall bare forkludre hele greia.  Så i dag var dagen - sola skinte for n'te dag på rad, og jeg kunne vel strengt tatt ikke la muligheten gå fra meg.  

Hundene ble tredd på kledelige kondomdresser, og skiene ble lagt ut på "stien" bak fjøset mitt før jeg gikk og hentet tullingene.  Jeg hadde vært smart nok til å droppe magebelte og strikk, men fryktet likevel ellevill jubel, biting i ski og staver, meg begravd i snøen og det som verre er.  Men jommen sann - ca tre år siden sist, både for min og Tullas del, og det gikk da som smurt!    Hundene løp avgårde i forveien som om de aldri hadde gjort noe annet før, og jeg klarte å holde meg på beina de første metrene!  Lykke!  

Men etter 40 meter knakk snøbremsen på staven min av, ja, den derre runde saken som hindrer staven i å stikke seg en meter ned i snøen.  Men pytt sann - det gikk så bra at jeg fortsatte likevel.  Føret var vel rundt null, litt avhengig av om jeg var i skyggen i skogen eller i solen på en myr, så skiene klabbet i løssnøen og var bakglatt i scootersporet jeg delvis fulgte, i alle fall så lenge jeg gikk oppover - når jeg skulle renne ned begynte det å klabbe..  I tillegg er skiene mine egentlig smøreski, men jeg sluttet å smøre de etter en sånn tur hvor klabben bygde seg opp flere titalls cm.  Som om ikke det er nok, er de fra da jeg gikk på ungdomsskolen, og det begynner å bli fryktelig lenge siden det..     Tempoet var litt deretter, men når jeg tenker på det så var det sikkert fort nok.  

Vi var ute i ca en time, og jeg tror ikke jeg må bruke to hender for å telle de gangene jeg falt, haha!  Men det sier seg selv at det er veldig vanskelig å ploge i løssnø, i alle fall for noen som ikke kan å ploge.  Og når det da klabber og det i tillegg står middels dumme hunder og ser meg komme rasende mot de (i den grad man kan rase med klabbete ski) som om de var hypnotisert av et møtende tog, så ja ... da går det som det må gå.  Og da må jeg kaste meg ned for å unngå de største skadene.  Men jeg er temmelig sikker på at alle gangene jeg falt, befant jeg meg i en eller annen bakke, og det er en stor forbedring fra å falle når man står rett opp og ned på flatmark!  

Alt i alt og summa summarum så synes jeg det gikk overraskende bra!  Kanskje, kanskje tør jeg å ta med meg magebeltet en dag jeg går med kun Tulla.. 

Leave a CommentTrackback

Comments  

 
#1 2011-03-19 16:27
Visst är det härligt med hundar som gör att det blir lite drag under galoscherna :lol: !!

Lizzie har lagt ut en kortkort variant från vår senaste helg i Grönklitt :-) !!

Hon gick som ett litet lokomotiv efter två settrar en av dagarna där uppe ;-) !

KRAM från släkten i Sverige !
 

Du har ikke anledning til å legge igjen en kommentar til denne artikkelen.