lørdag, 15 des 2018
 
 
«»
Desember 2018
MTOTFLS
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31 

Hver gang jeg skal blogge føler jeg at jeg starter bloggen med å fortelle om at vi lever.  Vel, det gjør vi fremdeles, selv om det kanskje ikke kan virke sånn ut i fra bloggintensiteten.  Jeg har ikke blogget siden mars, og jeg kan strengt tatt ikke skylde på at vi har gått i dvale heller, for det er vel det siste vi har gjort.  Derimot har det skjedd en hel del, så jeg tenkte å ta en oppsummering her.  Oppsummering er forresten noe jeg også føler jeg til stadighet driver med i bloggen, litt sånn "Jeg lever, la meg oppsummere...."   Vi kan vel først som sist bare konkludere med at jeg slett ikke er noen blogger, hehe... 

Det siste året har vært hektisk, dog ikke akkurat helt på hundefronten for min del.  I desember i fjor flyttet jeg og Bjarte inn på et småbruk en liten mil fra sentrum her i Orkdal.  Noen mnd senere var samlivsbruddet et faktum, og i juli flyttet han til Bergen.  Jeg kjøpte han ut av småbruket, så nå er det bare mitt.  Vi er fremdeles gode venner og bærer ingen vonde følelser til hverandre, og det er vel det jeg har tenkt å si om den saken her.  Nenya var jo Bjartes hund, og siden han kom frem til at han ikke ville ha henne med seg til Bergen, ble hun overført til meg og jeg skulle finne fôrvert.  Jeg så virkelig ikke for meg å ha en såpass krevende hund som Nenya i sin mest aktive alder når jeg brått ble alene med hele sulamitten her oppe...   Egentlig tenkte jeg å la hele hundeholdet ebbe sakte ut, i og med at Aynï også var på fôr den gangen.  

Jeg fant noen flotte fôrverter til Nenya i Oslo; et politipar som ønsket seg en aktiv hund de kunne trene til søksarbeid og diverse annet.  Spaniel ville de i alle fall ha, og vi ble enige om at Nenya skulle få prøve seg der.  De ble overbegeistret for den lille spretne saken, og Nenya lever lykkelig der enda, og forhåpentligvis resten av sitt liv.  Jeg er overtakknemlig for å ha vært så heldig over at de tok kontakt og ville ha henne!! 

Jeg dro og leverte Nenya en gang i midten av mai, og etter kun èn dag hjemme med kun Tulla, fikk jeg telefon fra de som hadde Aynï på fôr.  Hmm... la meg gå litt tilbake, for jeg har vel egentlig aldri fortalt at Aynï har vært ute på fôr??  Vel, det har hun.  Hos en flott småbarnsfamilie som jeg og Bjarte kjenner fra vgs, som har drømt om en liten hund i mange år.  To pluss to ble fjorten, og vips hadde de fått Aynï som nytt familiemedlem.  Aynï storkoste seg, med to små gutter og en katt, og levde livets glade dager i sofan foran barne-TV og på lavvotur.  Men i desember for et år siden fikk de en liten jente som ble syk, og de fikk anbefalt fra leger å ikke ha kjæledyr.  Og dermed kom Aynï tilbake.  Jeg tror jeg er litt rar.. for jeg gråt da jeg kjørte fra Nenya, og jeg gråt da jeg hentet Aynï.  Og jammen gråt ikke begge fôrvertene også!  Det er trist å reise fra en hund man har blitt glad i, og det er trist å hente tilbake en som andre har blitt glad i.  Aynï savner familien sin, og vi tar gjerne turen tilbake på besøk!  Hun viste seg å være den fødte familiehund; elsker barn og lar seg håndtere av alle...  

 Så kom juli, og Bjarte flyttet.  Dagen etter flyttet Truls inn.  Han er leieboeren min som gjør at jeg har mulighet til å ha stedet her.  Han har to whippet-gutter på Tullas alder, og det går strålende.  Et skikkelig hundeliv har det jammen blitt likevel, dog kanskje ikke på den måten jeg hadde sett for meg i utgangspunktet.  

Jeg har jobbet som en hest med å gjøre mest mulig her, og apropos hest; i slutten av juli kom det en hest hit - Mister kaller jeg han, selv om han egentlig heter Svarten.  Han er her på fôr, og vi koser oss på tur sammen.  Jeg har tenkt at det ville være fint å ri på tur med hundene, men Tulla vil sjelden være med på tur med kun meg og Mister.  Aynï viser seg å være den fødte ridetur-hund (!!), så når hun er med, kan Tulla tillate seg å være med hun også, rare lille Tulla mi.  Aynï er bare helt fantastisk - hun holder seg i nærheten (selvsagt går hun alltid løs), og kommer på det minste lille vink.  Hun hører etter når jeg sier hun skal la være å hilse på folk vi rir forbi, og til og med på korte strekk på asfaltvei holder hun seg der hun skal.  Når vi skal trave, stanser hun og venter til vi kommer opp på siden av henne, og så løper hun "fot" ved siden av Mister.  Helt utrolig - hvem er det som har lært henne det?!?  Jeg må vel innrømme at jeg "fikk litt sansen" for henne da, og bestemte meg for at til tross for at folk står i kø for å få henne, skal hun få bo her.  I alle fall på sommerhalvåret.  I vinterhalvåret skal hun få bo hos søsteren min i Trondheim, som så gjerne vil ha en liten kompis.  Vi får nå se... 

For planen har jo lenge vært å parre Aynï, og nå har hun fått løpetid.  Så noe byfis blir det ikke av henne før valpene er levert, men da er det jo nesten sommer igjen.. hmm...  Hannhunden jeg har funnet heter Rottriver's Boyzone; Emil.  Han er en fantastisk hund jeg har fått møte ved flere anledninger.  Han har et supert gemytt og har gått en FA som fikk dommerne til å skryte voldsomt (akkurat som Aynï).  Jeg forventer at valpene skal bli skikkelig stødige og med det riktige terrier-gemyttet: "på", men ikke hissig.  Spennende blir det i alle fall, for det er jammen ikke lenge til det blir parring nå!

Men nå må jeg hoppe litt tilbake i tid; for i september var nemlig Nenya på MH.  Det var jo veldig interessant!  Hun gjorde det generelt bedre enn hva jeg hadde trodd, bortsett fra på lyd, der gjorde hun det skuffende dårlig, og jeg så det virkelig ikke komme... Det skal komme både bilder og film fra seansen, men grunnet data-havari lar det vente litt på seg.  

Ellers er det flere i kullet som har gjort litt av hvert: Fasit - Show Them The World Is Not Enough, har debutert i LP 1, og beste poengsum er 159, kun ett lusent poeng fra opprykk.  Han har også deltatt på utstilling, med beste resultat excellent og vinner av unghundklassen.  I tillegg har han konkurrert i både blodspor og bruks og gått MH - snakk om å ha mange jern i ilden!!  

Buffy - Show Them Diamonds Are Forever, har blitt røntget med HD A - hurra!!  Og hun er også blitt Godkjent Ettersøkshund!  Gratulerer så mye!  

Hedda - Show Them russia With Love er også røntget for HD, med en flott A!  Jippi!  

Og så har Nenya - Show Them The Quantum Of Solace altså gått MH og vært flinkeste hund på blodsporkurs, og nå holder hun på med bronsemerket.  Hun har blitt øyelyst FRI, og blitt røntget både foran og bak med to flotte A! 


 

Leave a CommentTrackback

Du har ikke anledning til å legge igjen en kommentar til denne artikkelen.